Lediggang er IKKE roten til alt ondt ( (2) )

Jeg har i den siste tiden kommet under sterk kritikk fra øvrigheten i husholdningen for en del vaner jeg har tillagt meg i anledning juleferien. Det som har blitt reagert sterkest på er min tendens til å sove så lenge at middag blir frokost, bruke dagene (og nettene) til å spille skytespill og poker på PC og tilegne meg unyttig informasjon på internett. (Øvrigheten refererer til dette som «ingenting», noe jeg er sterkt uenig i, da dette bare gjenspeiler den teknofobien som er utbredt hos den eldre generasjonen.) Begrunnelsen for kritikken er ihvertfall at denne praksisen kommer til å smitte over på min atferd utenfor ferien også, noe som såklart ville bety katastrofe for skolegang og sosialt liv. Jeg kan si meg enig i at dersom dette hadde inntruffet, ville jeg vært temmelig ute og kjøre. Derimot er det ingen ting som tyder på at dette faktisk vil inntreffe. Saken er nemlig den at dette atferdsmønsteret har vært karakteristisk for hver eneste ferie jeg har hatt de siste 5-6 årene! Så langt har ingen av disse profetiene gått i oppfyllelse, så det ville være irrasjonelt å tro at de ville gjøre det nå.

Jeg ville heller si at det jeg gjør nå er det eneste riktige med tanke på overskudd når ferien er slutt. Mange er nok enige i at ferien er en tid for å slappe av, slik at man kan «lade opp batteriene», som noen ville sagt. Jeg tar dette ett skritt lenger: man skal ikke bare slappe av, man skal gjøre så lite konstruktivt som mulig, slik at man ved feriens slutt rett og slett er lei av å drive dank, og man nærmest gleder seg til å kaste seg over lekser og prøveforberedelser. Dere får alle ha et godt nytt år, det vet jeg at jeg kommer til å gjøre.