I dagens samfunn får man ofte bruk for å fortelle at noen har blitt sinte. Ikke rart, når sinne er en av de mest utbredte aktivitetene både privat, i politikken og i næringslivet. I de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig å si at en person har blitt sint, eller - i helt ekstreme tilfeller - rasende.
Men det er jo en av de mest grunnleggende menneskelige følelsene som fins! Hvis eskimoene kan ha flere titalls ord for snø, må da vi nordmenn kunne finne på et par ekstra for harme! Jeg håper denne artikkelen kan være til hjelp for de personene (meg blandt dem) som faktisk hørte etter da norsklæreren forsøkte å hamre inn i hodene deres hvor kritisk det er å variere språkbruken sin.
1. Vrede
Dette ordet har blitt brukt i uminnelige tider. En av de tidligste skriftlige forekomstene vi (jeg) kjenner til er i Trymskvida, fra den Yngre Edda:
Vreiðr var þá Vingþórr
er hann vaknaði
ok síns hamars
of saknaði
Trass i den stolte tradisjonen til denne termen, har uttrykket mer eller mindre forsvunnet fra dagligtalen. Og når det en sjelden gang tas i bruk i litteraturen, er det som regel i forbindelse med gamle guder, det være seg den Abrahamiske guden i Kristendommen, Islam og Jødedommen, eller Zevs, eller nettopp Tor, som i eksempelet over. Enkelte unntak må allikevel nevnes, blant annet en venn av meg, la oss kalle ham Snorre, som er en flittig bruker av ordet "vred". Et eksempel:
Meg: Øyh, Snorre, den låta her er dritfet, du må høre!
Snorre: Ja vel, men hvis du setter på The Metallicas nå blir jeg vred...
P.S. Han heter ikke egentlig Snorre. Jo, det gjør han.