Jeg har i den siste tiden kommet under sterk kritikk fra øvrigheten i husholdningen for en del vaner jeg har tillagt meg i anledning juleferien. Det som har blitt reagert sterkest på er min tendens til å sove så lenge at middag blir frokost, bruke dagene (og nettene) til å spille skytespill og poker på PC og tilegne meg unyttig informasjon på internett. (Øvrigheten refererer til dette som «ingenting», noe jeg er sterkt uenig i, da dette bare gjenspeiler den teknofobien som er utbredt hos den eldre generasjonen.) Begrunnelsen for kritikken er ihvertfall at denne praksisen kommer til å smitte over på min atferd utenfor ferien også, noe som såklart ville bety katastrofe for skolegang og sosialt liv. Jeg kan si meg enig i at dersom dette hadde inntruffet, ville jeg vært temmelig ute og kjøre. Derimot er det ingen ting som tyder på at dette faktisk vil inntreffe. Saken er nemlig den at dette atferdsmønsteret har vært karakteristisk for hver eneste ferie jeg har hatt de siste 5-6 årene! Så langt har ingen av disse profetiene gått i oppfyllelse, så det ville være irrasjonelt å tro at de ville gjøre det nå.
Jeg ville heller si at det jeg gjør nå er det eneste riktige med tanke på overskudd når ferien er slutt. Mange er nok enige i at ferien er en tid for å slappe av, slik at man kan «lade opp batteriene», som noen ville sagt. Jeg tar dette ett skritt lenger: man skal ikke bare slappe av, man skal gjøre så lite konstruktivt som mulig, slik at man ved feriens slutt rett og slett er lei av å drive dank, og man nærmest gleder seg til å kaste seg over lekser og prøveforberedelser. Dere får alle ha et godt nytt år, det vet jeg at jeg kommer til å gjøre.
I dagens samfunn får man ofte bruk for å fortelle at noen har blitt sinte. Ikke rart, når sinne er en av de mest utbredte aktivitetene både privat, i politikken og i næringslivet. I de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig å si at en person har blitt sint, eller - i helt ekstreme tilfeller - rasende.
Men det er jo en av de mest grunnleggende menneskelige følelsene som fins! Hvis eskimoene kan ha flere titalls ord for snø, må da vi nordmenn kunne finne på et par ekstra for harme! Jeg håper denne artikkelen kan være til hjelp for de personene (meg blandt dem) som faktisk hørte etter da norsklæreren forsøkte å hamre inn i hodene deres hvor kritisk det er å variere språkbruken sin.
1. Vrede
Dette ordet har blitt brukt i uminnelige tider. En av de tidligste skriftlige forekomstene vi (jeg) kjenner til er i Trymskvida, fra den Yngre Edda:
Vreiðr var þá Vingþórr
er hann vaknaði
ok síns hamars
of saknaði
Trass i den stolte tradisjonen til denne termen, har uttrykket mer eller mindre forsvunnet fra dagligtalen. Og når det en sjelden gang tas i bruk i litteraturen, er det som regel i forbindelse med gamle guder, det være seg den Abrahamiske guden i Kristendommen, Islam og Jødedommen, eller Zevs, eller nettopp Tor, som i eksempelet over. Enkelte unntak må allikevel nevnes, blant annet en venn av meg, la oss kalle ham Snorre, som er en flittig bruker av ordet "vred". Et eksempel:
Meg: Øyh, Snorre, den låta her er dritfet, du må høre!
Snorre: Ja vel, men hvis du setter på The Metallicas nå blir jeg vred...
P.S. Han heter ikke egentlig Snorre. Jo, det gjør han.
Trodde du at tyggegummi er tyggegummi, at det har samme smak og konsistens enten du kjøper det i butikken, tar det fra under pulten på skolen eller graver det arkeologisk fram fra lommerusket ditt? Tro om igjen. Akkurat det siste er det det skal handle om nå.
Jeg kjøpte en pakke "Extra"-tyggegummi i januar 2007. Riktignok har jeg ikke gått med den i lomma helt siden da, heller ikke i samme lomme. Men man vet jo aldri når man får lyst på en tyggis, så den har jo vært med på litt av hvert, om du skjønner. Da jeg endelig følte at tiden var inne her om dagen (16/08 2007), var tyggispakka flat som en pannekake (men ikke like stor). Det var forsåvidt ikke noe nytt, men det viste seg at emballasjen var svært vanskelig å skille fra innholdet. Det var som å skrelle en potet med neglene; det ble bare rot. Smaken var heller ikke tilfredsstillende. Mens noen tyggegummier smaker så grenseløst friskt at det føles som å sleike autovernet om vinteren (Det frarådes på det sterkeste!), var dette nesten litt motsatt. Sødmen og aromaen var der, mens friskheten og ettersmaken var ille berørt. Det smakte utvasket, enda denne tyggisen ikke hadde vært i vaskemaskinen.
Så dagens lille lærdom får bli: For best mulig smak, og med mindre du liker å skrelle rotvekster med neglene, aldri oppbevar tyggegummi i lomma over lengre tid, i alle fall ikke i 8 måneder.
En bekjent av meg fremla nylig en teori for meg, nemlig at plastkopper kan ha en negativ innvirkning på hvordan drikke smaker. Da jeg er en stor tilhenger av glass og derfor ikke har noen slike selv, besøkte jeg ham slik at vi kunne finne ut av mysteriet i fellesskap. Vi fant ganske fort ut at teorien stemte for de aller fleste typer drikke, inkludert vann, melk, brus, appelsinjuice m.m. Det sier seg vel selv at jeg personlig kommer til å fortsette å unngå slike kopper for all fremtid.
Hvis du er en av de som har plastkopper hjemme, har du sikkert funnet ut dette fra før av. Kanskje har de bare ligget der siden? Men fortvil ikke, vi fant nemlig en drikketype som ikke ble påvirket av dette fenomenet i særlig stor grad, ihvertfall ikke i negativ retning. Husholdningssaft kan trygt drikkes av plastkopper, smaken er forskjellig den også, men merkelig nok er den ikke verre. Vi anbefaler likevel ikke å gå til anskaffelse av flere slike kopper, da anvendelighet alltid bør være i høysetet når man velger drikkeredskaper.
Hvis familien din ligner det minste på min, hater de lyden av vann som blir tappet midt på natten. Spesielt ille er den grusomme lyden som oppstår når vannstrålen treffer vasken, som hendig nok er laget av rustfritt stål (les: vanntromme). Men det finnes en løsning på dette problemet. De fleste vasker er konstruert slik at de gradvis krummer seg oppover i kantene. Hvis man da lar vannstrålen treffe kanten av vasken, der den er mærmest loddrett, vil mesteparten av lyden forsvinne. Dette er fordi vannstrålen får større kontaktflate, og klarer derfor ikke å plaske borti seg selv (det er dette som forårsaker lyden i utgangspunktet). Oppfordre familiemedlemmene dine til å starte med denne praksisen de også, så får både du og de sovet bedre om nettene.
En debatt som har pågått i lengre tid, er den om hva som smaker best av Pepsi Max og Cola Zero. Den avgjørelsen skal jeg overlate til leserne av denne artikkelen, men jeg kan fortelle dere en ting: innpakningen på Cola Zero duger rett og slett ikke. Da jeg og mine to venner Martin og Stig i går var på vei hjem fra vår lokale Kiwi, erfarte vi følgende: helt plutselig gikk plasten på en Cola Zero-pakke (fire 1,5-litere) i stykker. De Pepsi Max-pakkene vi bar, slapp helt uskadd unna, selv om disse ble båret på helt samme måte (holdt under plasten, oppe ved korkene).
Vi har selvfølgelig vurdert muligheten for at dette er en tilfeldighet, men anekdoter fra venner og bekjente tyder på det motsatte.
Det er mulig de yngre leserne av denne siden ikke er klar over dette, men på ungdomsskolen består musikkfaget av litt mer enn å synge Kumbaya for så å få gå ut og spille fotball. Noe av det skumleste er å lære å spille gitar. Men det finnes en måte å "mestre" dette på en enkel måte.
1. Noen måneder før man begynner på ungdomsskolen, leter man hjemme etter en gammel kassegitar. Dette søket vil i 90% av tilfellene være vellykket.
2. Fjern de tre strengene som fremdeles er på gitaren, kjøp et nytt sett, sett på disse i stedet og stem gitaren. Klarer du ikke dette selv, er det lov å spørre en mann over førti. Har du en slik for hånden vil dessuten resten av prosessen bli betraktelig enklere.
3. Se i en sangbok med respekt for seg selv (eller spør 40-pluss-mannen) etter grepene D, A7, Em og G. Lær dem utenat, lær å skifte mellom dem fort, og lær deg så sangen "Knocking on Heaven's Door".
4. Syng litt når du dusjer sånn at du ikke lyder som en kråke.
...Og dette er alt man trenger å gjøre for å få sekser i musikk.
NB! Du kan være fristet til å lære deg sangen "Idyll" av Postgirobygget for å "imponere damene". Styr unna! Det å spille denne sangen vil resultere i deng fra følgende personer: Gængstere, mettallhuer, sossen ved siden av deg som du kom i forkjøpet, dine egne beste venner, dama, meg, alle mine brodere fra Hauke2 og tilfeldige folk på gata. Du har blitt advart!
PS. Hvis du virkelig har penger å svi, kan du scrolle til bunnen av siden. Det bør være noe som kan hjelpe deg der...
Mange av dere har sikkert hørt om en tannkrem som heter Clinomyn. Den markedsføres som "för rökare & snusare", og påstås å kunne "skånsomt avslägna missfärgning" og alt det der. Kort fortalt kan jeg si at dette stemmer, basert på anekdoter fra flere av mine røykende/snusende venner. Men en dag slo det meg: Er ikke misfarging misfarging, uansett hva den kommer av? Og hvis denne tannkremen fungerer for røykere, hva kan den da gjøre for ikke-røykere? Ganske mye, fant jeg ut!
Det er noe å tenke på...
Hva er vel mer forfriskende enn en gul, moden banan? Alle elsker da bananer! Men en ting lurer jeg på. Hvordan åpner du bananer? Tar du den klassiske varianten med å røske av toppen og skrelle slik? Eller bruker du kniv? Eller er du kanskje en tilhenger av "apemetoden", å bare klemme littegranne på bananen til innholdet tyter ut et vilkårlig sted? Bruker du noen av disse metodene? Vær ikke redd. Det er intet galt i å gjøre dette. Men føler du kanskje noen ganger at det fins noe mer? En metode som er mer effektiv, mer elegant, rett og slett...bedre?
Jeg skal nå innvie dere i en av de innerste hemmelighetene innen bananåpning. Fremgangsmåten er som følger: du griper tak i stilken på bananen. Tilhengere av "røskemetoden" vil kjenne seg igjen her, da de ofte bruker stilken til å få bedre grep når de skal røske toppen av bananen. Det neste man gjør, er at man holder bananen slik at den buer oppover og inn mot en selv. Så slenger man den kraftig framover, for så å stoppe den igjen med en gang. Da vil man oppleve at toppen røskes av, men mye fortere og mer presist enn om man hadde gjort det på den tradisjonelle måten.
NB! Det er uhyre viktig å passe på så ikke bananen slenges for hardt. Da vil bananen (i skrelt tilstand) lande på bakken og bli dekket av støv, skitt og mikroorganismer. Når man først begynner å venne seg til dette nye bananåpningsparadigmet kan man for eksempel gjøre det over et bord, da bord som regel er mer renslige enn gulv. Dette kan også brukes til å gjøre åpningen stiligere, da lar man bordet "ta imot" bananen. Den lager da et fint klask idet den åpnes. Dette vil helt klart sette deg i en helt annen kategori enn de andre ved lunsjbordet.
Når du skal legge en CD fra deg, hvilken side legger du den på da? Det har seg nemlig slik at de fleste tenker at det er den blanke siden som blir lest, så bør jo CD-en legges med den blanke siden opp sånn at det ikke blir riper i den. Men det de ikke vet er at det laget i en CD som blir lest, ligger nesten helt øverst. Så hvis det blir en ripe øverst på CD-en, er den nesten garantert ødelagt, mens det kan være massevis av riper i undersida uten at det gjør noe som helst. Tenk på det neste gang du skal legge fra deg en CD.